Hva har en student, en lærer, en sykepleier, en butikkmedarbeider og en forsker på nye antibiotika til felles? Alle har samfunnskritiske jobber som er avgjørende for at Tromsø skal gå rundt. En annen ting de har til felles, er at de leter etter leiebolig i Facebook-gruppa «Til leie/Ønskes leid Tromsø».
av Sigrid B. Hammer, varaordfører
Responsen der viser tydelig hvor vanskelig det har blitt å få tak i langsiktige leieforhold i byen vår – en by som på få år har blitt en favoritt blant turister fra hele verden. De få boligene som legges ut for langtidsleie, har enorm pågang. De fleste annonsene gjelder kortidsutleie fra april til oktober, når nordlyssesongen er over. Å få bo et sted i sju måneder av gangen, er ikke trygghet i egen bosituasjon.
At Tromsø er attraktiv for folk fra hele verden, er i seg selv en styrke. Nye mennesker, perspektiver og impulser gjør byen rikere, og uten turistene hadde vi neppe hatt et så levende sentrum som vi har i dag. Samtidig er det stadig flere som spør seg om veksten i turismen er blitt for belastende. Det er en bekymring vi må ta på alvor. En viktig del av denne diskusjonen handler om hvor stor plass korttidsutleie skal få, når det går på bekostning av de som skal leve hverdagslivene sine her.
Derfor forundrer det meg når FRPs Ida Gårseth Hov i Nordlys kritiserer oss som vil regulere AirBnB-markedet i Tromsø. Hun leier selv ut huset sitt når hun er bortreist. Det er helt uproblematisk – og en ordning som både er ønskelig og fornuftig. Det SV ønsker å regulere, er virksomheten til aktører som eier flere boliger med kortidsutleie som formål. Boliger som kunne vært kjøpt eller leid av folk som ønsker å bo, jobbe og bli værende i Tromsø.
Tromsø er ikke bare et reisemål – vi skal bo her
For Tromsø er ikke bare en destinasjon. For rundt 80 000 av oss, pluss studentene, er det et hjem. Et hjem består av folk som blir lenge nok til å hilse på naboen i trappa, stille på dugnad, kjøre hverandres barn hjem fra trening og spørre hvordan det går når noen har hatt ei tung uke. Det er studenter som blir lærere, sykepleiere som blir værende og butikkmedarbeidere som kjenner kundene sine igjen. Denne typen by forutsetter at folk faktisk har et sted å bo over tid – at naboene ikke forsvinner med koffertene like raskt som de kom.
Det er fullt forståelig at mange ser muligheten til å tjene gode penger på kortidsutleie. Når éi leilighet kan gi inntekter på opptil 70 000 kroner i måneden, er det ikke rart at det frister. Å leie ut egen bolig mens man selv er bortreist, skal man selvfølgelig få gjøre. Men aktører som kjøper opp flere boliger i et allerede presset boligmarked for å drive det som i praksis er hotellvirksomhet, kan ikke skjule seg bak dyrtida.
Begrense korttidsutleie
Derfor jobber vi med tiltak for å begrense kortidsutleie som fortrenger boligene folk faktisk skal bo i. Vi trenger bedre oversikt over omfanget enn vi har i dag. Vi trenger strengere rammer for hvor mange boliger og hvor mange utleiedager én aktør kan ha. Og vi trenger reelle sanksjoner mot dem som ikke følger reglene.
Jeg er fullt klar over at mange opplever at politikken går for sakte. Det gjør jeg også. Det er frustrerende å høre om leger som takker nei til jobb i Tromsø fordi de ikke finner bolig og barnehageansatte som må si opp jobben på grunn av manglende husvære. Og det er frustrerende å se at boligprisene presses ytterligere opp for å huse folk som ikke skal bli værende her.
Turisme er jobb, inntekter og liv i byen, men turismen må ikke være på et nivå der vi som lokalbefolkning blir fortrengt. Vi er der nå. Og det gjør vi noe med.