Bolig – en stor driver av ulikhet

Skrevet av Matias Hogne Kjerstad, nestleder i Kommune og byutviklingsutvalget (SV)

Å bo blir stadig dyrere. Til nå har markedet bestemt for mye og folk bestemt for lite. Dersom behovet folk har for et hjem å leve og trives i skal være avgjørende, må skattesystemet endres, Husbanken må gis mer utlånspenger og kommunen må gis muskler til å tilby flere boliger.

Boligpolitikk kan virke. I budsjettenigheten i desember fikk SV sikret 5 milliarder i økt låneramme hos Husbanken. Gjennom startlånsordningen får flere muligheten til å eie egen bolig. Økt låneramme gir flere kommuner anledning til å ta samme grep som SV har tatt i Tromsø. I Tromsø har samarbeidspartiene Ap, SV, R, MDG og Sp økt rammen fra 200 millioner i året til 600 millioner i løpet av sist fireårsperiode.

Videre har kommunestyret opprettet Tromsøbolig KF. Målet med Tromsøbolig KF er å bygge flere kommunale boliger og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det skal blant annet skje gjennom å få bedre kontroll over inntekter og utgiftene, og å samle kompetanse. Tromsø kommune har også sikret en rekke nye boliger ved å kjøpe Åsgårdmarka fra fylkeskommunen. I området var det 124 eksisterende boenheter i 2021, og det er vedtatte planer for nye 455 boenheter – til sammen 579 boenheter.

Renteøkningene øker kostandene

Boligpolitikk trengs mer enn før. Kostnadsøkningene ved bolig har vært dramatiske. Renteøkningene etter 2021 har ført til 45% høyere bokostnadene for boligeiere på bare to år (SSBs levekårsundersøkelse 2023). Men dette skjer ikke bare nå i dyrtiden. Over tid har folk måtte brukere mer penger på å leie og å eie bolig. Andelen av inntekten husholdninger bruker på boligformål har økt med 5 % mellom 2012 til 2022, og husholdningene bruker nå 36% av inntekten på bolig (SSBs forbruksundersøkelse 2023).

Bolig er en stor driver av ulikhet. Inntekts- og formulefordeling går i arv. Valg besteforeldre gjorde for 50 år siden påvirker livet til barnebarn i dag. Forskningsartikkelen «Reproduction of social inequality through housing: A three generation study from Norway» fra 2018 viste systematiske sammenhenger. Dersom besteforeldrene eide en stor bolig i Oslo i 1960, hadde barnebarna mye høyere sannsynlighet for å eie egen bolig i 2014. De eide også større boliger. Den rå effekten var ved dette ifølge forsker Terje Wessel på nærmere én million kroner.

Ille i Tromsø

Økningen i boligprisene er spesielt ille i Tromsø, men økningen er først og fremst en del av en utvikling som gjelder hele landet. Kunnskapsgrunnlaget til Tromsø kommunes boligstrategi «Rett hjem» i 2023 fant ikke at høyere byggetakt i Tromsø har ført til lavere boligpriser på kort sikt. Ifølge kunnskapsgrunnlaget må sannsynligvis boligbyggingen opp på meget høyere nivåer før boligbyggingen på lengre sikt kan ha en betydelig effekt på prisene.

Rollen til kommunen som planmyndighet kan ikke alene forklare forskjellene mellom Tromsø og andre kommuner. Tromsø har mange byggeklare boligtomter sammenlignet med forventet etterspørsel. Boligreserven er størst i landet. Av de 20 kommunene med størst befolkning er Tromsø stedet som har flest boenheter regulert til boligformål som ikke er benyttet, når det tas hensyn til forventet befolkningsvekst, ifølge en av indikatorene på boligvennlighetskåringen for 2022 til boligsamvirkeforetaket NBBL.

AirBnB

Tromsø har også en spesiell utfordring med tanke på at så mange leiligheter brukes til korttidsutleie til turister i stedet for å bli leid ut til folk som faktisk vil bo i Tromsø. Det er med på å drive leieprisen oppover for folk. Det likevel viktig å understreke at det selvsagt er helt i orden å leie ut et gjesterom eller leiligheta, mens du selv er bortreist. For mange er det en fin måte å spe på inntekten.

De store pengene handler om skatt. Uten å endre skattesystemet kan ikke rammene for boligmarkedet endres. Den gunstige boligbeskatningen i Norge omfordeler hvert år titalls milliarder fra de som har minst til de som har mest. Eierne av de mest verdifulle boligene får størst subsidiær. Det samfunnet vårt trenger er en langvarig utflating av boligprisene, der lønn- og inntektsvekst kan ta igjen boligprisøkningene. Arbeiderpartiet og Høyre overlot all styringen av boligsektoren til markedet på 1980-tallet og startet dramatiske boligprisøkninger. Nå står Ap og H i veien for et mer rettferdig skattesystem. Ved å beskatte inntekt lavere og å skattlegge eiendom høyere, vil de som eier en vanlig bolig de bor i komme bedre ut. De få på toppen som spekulerer i boliger vil tape, men alle vil få et boligmarked som gir riktige og gode hjem til flere enn i dag.

Det er mulig å gjøre det enklere for folk å bo.