Godt nytt år! Jeg er tilbake i min første uke på jobb etter endt mammapermisjon.
Tusen hjertelig takk til Line Solbakken, som har vært verdens beste vikar for meg de siste ni månedene. Det har vært fantastisk å følge det viktige arbeidet hun har gjort som varaordfører.
Jeg har kost meg masse i permisjon, og kjenner meg veldig igjen i det mange har fortalt meg: tiden går altfor fort. Det siste året har saksdokumenter vært byttet med mammaforumer og barnebøker, taler med barnesanger – og varme kaffekopper har blitt kalde lenge før de er drukket. Jeg er takknemlig for muligheten, og for de nye erfaringene, perspektivene og hjertesakene jeg har med meg tilbake i jobb.
Et nytt møte med velferdsstaten
Graviditet, fødsel og barseltid blir for mange et nytt møte med velferdsstaten. Etter år uten store behov blir man plutselig helt avhengig av at fellesskapet fungerer. I Tromsø har vi økt antall jordmorstillinger og kan tilby tett oppfølging av gravide gjennom svangerskapet. For meg var det gull verdt som førstegangsmor. Jeg fikk kjenne kapasitetsutfordringene på føden på UNN tett på kroppen, men følte meg godt ivaretatt og fikk enorm respekt og varme for de dyktige jordmødrene og sykepleierne som står på og gjør sitt ytterste for oss – både under og etter fødsel. Kommunen tilbyr også hjemmebesøk av både jordmor og helsesykepleier den første tiden etter at en er kommet hjem. Gjennom disse månedene kjente jeg ekstra takknemlighet for velferden jeg er en del av. Det er erfaringer som gjør meg enda mer overbevist om hvor avgjørende det er at kommunen har både kompetanse, kapasitet og handlingsrom til å gi trygghet når livet er mest sårbart.
Det å komme seg fram
Jeg har trillet barnevogn så å si hver dag gjennom permisjonen – fra vår til vinter. Jeg husker at da jeg brakk leggen i 2019, utvidet det forståelsen min for hvordan det er å komme seg rundt med nedsatt mobilitet. Etter et halvt år med barnevogn er perspektivet enda større. Inngangspartier uten rampe, høye fortauskanter, manglende brøyting og høye brøytekanter er lett å overse når en er frisk og går på to bein. Når bussene er fulle av turister og kofferter der det er satt av plass til rullestoler og barnevogner, blir det vanskelig og uforutsigbart å komme seg rundt i en periode av livet der rutiner og tid betyr aller mest. Å sikre framkommelighet for alle må være et grunnpremiss i byutviklinga – ikke et tillegg til slutt. Derfor har det vært en fryd å se hvordan nye Storgata er blitt.
Å være nær naturen
Tilgangen på natur og friluftsliv er viktig gjennom hele livet. Jeg har kjent meg ekstra heldig som bor i en by der det er lett å komme nært på naturen. Stien rundt Sydspissen, veien rundt Prestvannet og de planerte lysløypene har vært en fryd å trille rundt. Å kunne ta på seg bæresela og ha barnet sovende på brystet mens du går i skogen eller fjellet, må være verdens beste følelse. Å kunne nå disse aktivitetene uten bil er en kvalitet Tromsø har – men som vi ikke kan ta for gitt. Nærnaturen er spesielt viktig i faser av livet der en oppholder seg mest i og rundt hjemmet. Kampen mot nedbygging av nærnatur er også en kamp for folkehelse og livskvalitet. Å ta vare på disse områdene er en av de viktigste oppgavene vi som lokalpolitikere har.
Kommuneøkonomi er alvor
Jeg opplever å ha fått en enda mer alvorstynget bekymring for kommuneøkonomien etter at jeg ble mor. Det har for all del vært en bekymring lenge, men når en selv har vært bruker av kommunale tjenester og snart skal ha både barnehage- og skolebarn, blir det også personlig. Får alle barna barnehageplass til høsten? Sikres andre gravide like god oppfølging som jeg fikk? Over hele landet varsles det nå kommuneopprør, fordi kommunene er sulteforet på penger og tvinges til å kutte i tjenester. Heldigvis jobbes det godt i Tromsø kommune nå, og jeg har tro på at vi skal få til omstillinga. Samtidig tror jeg ikke vi kommer utenom at det trengs et nasjonalt løft som sikrer at kommunene har råd til gode tjenester til både unge og gamle.
De neste månedene planlegger jeg å besøke ulike tjenester i kommunen, organisasjoner og folk som kan lære meg mer og gjøre horisonten min enda bredere i arbeidet som gjenstår i perioden.
Jeg tar veldig gjerne imot idéer og invitasjoner på e-post: sigrid.bjornhaug.hammer@tromso.kommune.no
Ha en riktig fin start på det nye året!
Ps: ja visst må vi bygge Nord-Norgebanen!
Hilsen
Sigrid B. Hammer, varaordfører