Natur- og klimakrisen krever kloke valg om hvor det skal bygges

Rovdrift på naturen gjør at natur- og klimakrisen henger over oss. Nå er det på tide å ta bedre valg for bruk av areal enn før, mener Matias Hogne Kjærstad.

Når verden er på vei mot tre graders oppvarming og hetebølgene herjer i Europa, er det lett å tenke at problemet er for stort og at vi er for små. Men løsningene finnes. I Tromsø må vi slutte å bygge ned dyrkbar mark og myr til fordel for hytter, og si nei til et nytt reiselivsanlegg på Breivikeidet. Klimaendringene vil også skade produksjonen av mat, og vi bør unngå utbygginger som minsker grunnlaget for landbruk i fremtiden.

Det er bare gjennom lokalpolitikken samfunnet vårt kan lykkes med å bruke areal rett. I høst etter valget bestemmer kommunestyret i Tromsø hvordan areal skal brukes gjennom å vedta kommuneplanens arealdel for 2023–2034. Kommuneplanen er en juridisk bindende og overordnet, og rulleres omtrent hvert fjerde år.

Jeg mener at kommuneplanen må sikre nok areal til boliger og til næring, samtidig som vi gjør det vi kan for å stanse natur- og klimakrisen. Noen tror at vi kan fortsette som før, uten å ta innover oss at areal er en endelig ressurs. Da ny kommuneplan ble lagt ut på høring av Kommune- og byutviklingsutvalget 20. april 2023 ønsket Høyre og Arbeiderpartiet å bygge ned myr og dyrkbar mark til fordel for nærmere 100 hytter/utleieenheter og et nytt reiselivsanlegg på Breivikeidet, Arctic Village. Forslagsstiller ønsker blant annet å bygge utleiehytter og utleieleiligheter, gruppert i små tun. Nedbyggingen av området vil medføre et større tap av dyrkbar mark, samt noe nedbygging av dyp myr. Prosjektet bør stanses.

Det å bygge ned areal bit for bit har stor samlet påvirkning. Arealbruksendringen på Breivikeidet er beregnet til et utslipp på 4 525 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er et større utslipp enn utslippene fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger i Tromsø i løpet av ett år. Utslippet vil være et resultat av utbygging av uproduktiv skog, produktiv skog og myr.

For å realisere prosjektet må omtrent 2,8 daa myr, hvor av 1,7 daa er dyp myr, fjernes. Myr er naturtypen som lager mest karbon per arealenhet. Store mengder karbon er lagret i myr gjennom tusenvis av år. Planter som dør i myra synker ned i vannet og danner dype lag torv. Myra lagrer karbon som ellers ville bidratt til global oppvarming. Å bevare natur er et billig og effektivt klimatiltak.

Hyttene/utleieenhetene på Breivikeidet vil føre til at et stort område på omtrent 140 daa dyrkbar jord blir nedbygd. Også jord hvor det ikke drives aktivt landbruk, kan være verdt å verne. I et langsiktig perspektiv er det mindre grunn til å skille mellom dyrka og dyrkbar mark. Å bygge ned dyrkbar mark minsker grunnlaget for jordbruksdrift på lang sikt, og klimaendringene krever at vi har bedre matberedskap enn før. Når marka er nedbygd, er jorda tapt.

Matjord er den øverste 20–30 cm av jorden. Det er den mest næringsrike jorden og jorden som har best forutsetninger for plantevekst. Utmarksbeite i Tromsø er godt, men for å ta i bruk utmarksbeite er landbruket avhengig av å kunne produsere nok fôr på innmarksbeite. Nedbyggingen på Breivikeidet vil være i strid med nasjonale og kommunale føringer om å unngå nedbygging av dyrkbar mark. Det bør vi ikke la landbruket og matproduksjonen vår tåle.

Det er bygget ned store mengder med myr, dyrka og dyrkbar mark de siste tiårene. Den kunnskapen vi har nå, krever at vi handler annerledes. Det er gode sider ved å bygge et nytt reiselivsanlegg på Breivikeidet. Lokaliseringen nær golfbanen tilsier at utleiehytter/leiligheter/restaurant kan bidra til helårlig reiselivsvirksomhet på Breivikeidet. Det er likevel slik at som samfunn må vi finne den riktige balansen mellom ulike hensyn. Å løse natur- og klimakrisen er ikke enkelt, men det er mulig.