Et klima- og miljøvennlig Tromsø

Norge har forpliktet seg til å oppfylle Parisavtalens mål om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. For å klare dette, må verden halvere klimagassutslippene fram til 2030 sammenliknet med 1990. Utslippene må raskest mulig ned til null, og innen 2050 må verden ha negative utslipp. Stortinget, fylkeskommuner og kommuner har satt klare mål for å redusere klimautslippene. Men den reelle nedgangen 1990 – 2021 var bare på 4,7 %. Vi ligger altså langt etter de politiske målene. Det er nå nødvendig med tiltak og handling!

For Tromsø SV er klimakutt en del av kommunepolitikken. Vi vil samarbeide bredt med alle politiske partier, næringslivet og natur- og miljøorganisasjoner og hele Tromsøsamfunnet for å nå klimamålene våre. Tromsø kommune skal nå utarbeide en ny handlingsplan for klima og miljø 2024-2030, den må bli en felles plattform for å gjennomføre reelle klimakutt. Vi må gå gjennom sektor for sektor og gjennomføre tiltak som reduserer klimautslippene, tonn for tonn.

Tromsø kommune trenger et eget klimabudsjett og årlige regnskap som viser endringer i klimautslipp. Det er i avsatt midler til dette arbeidet i handlingsprogrammet, og det må nå trappes opp. Det vil gi oss et verktøy for å igangsette tiltak og unngå feilsatsinger, følge eget arbeid og gjøre endringer for å forsterke resultatene.

Utslippene i Tromsø har hovedsakelig fire utslippskilder: Sjøfart, veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning. Energiforsyning er hovedsakelig Kvitebjørn varme. Det at søppelet brennes og brukes til varme i Tromsø istedenfor å bli kjørt på trailer til Nord-Sverige og bli brent der, fører til store klimagassutslippsøkninger etter 2017 i Tromsø. SV vil støtte innføring av karbonfangst og lagring ved Kvitebørn varme sitt anlegg. Annen mobil forbrenning er hovedsakelig utslippene fra entreprenørbransjens maskiner.

Vår felles oppgave er å erstatte bruken av olje og gass med fornybar energi. Vi er nå i starten av en bypakke, som vil redusere biltrafikken, og vi må arbeide videre for å elektrifiserte havnene i Tromsø. Bygg- og anleggsbransjen og ikke minst kommunens egen virksomhet må endres. Vi må se på alle næringer, om f.eks. turisme basert på store forurensende cruiseskip og økende flytrafikk er bærekraftig. Det er dessuten viktig å få fart på arbeidet med Nord-Norgesbanen!

En klimavennlig fiskeripolitikk henger sammen med en kystvennlig flåtestruktur. Kystflåten bruker bare 1/4 av drivstoffet pr. kilo fisk sammenliknet med trålerflåten, og den er dermed langt enklere å elektrifisere. Det vil være et viktig klimatiltak – i tillegg til mange andre grunner – å overføre pliktkvoter som ikke opprettholdes og tilbakeføre strukturkvoter som snart går ut på dato til kystflåten. Dette er viktig for Tromsø, og for hele kysten.

Vi må ta vare på naturen! I desember 2022 inngikk verdens land FNs naturvernavtale. Den skal sikre levegrunnlaget vårt for fremtida. Naturen gir oss mat, klær, medisiner, byggematerialer og opplevelser. Naturen med skog og mark og ikke minst myrene våre, er viktige for å binde opp karbon. SV vil ta vare på naturen og artsmangfoldet, både gjennom vern, fornuftig bruk og restaurering av ødelagt natur.

Tromsø må redusere alle typer forurensinger. Miljøutslipp skader naturmangfoldet og menneskelig trivsel på land og i havet. Kystsoneplanen legger opp til strenge utslippskrav for nye oppdrettsanlegg. Vi må arbeide videre for at alle anlegg blir utslippsfrie. Vi må også se på hvordan plastforsøpling fra fiske og oppdrett kan reduseres, og kopperimpregnering av oppdrettsmerder bidrar til å forgifte livet i havet, og må avvikles. Utslippet fra biltrafikken minkes etter som flere biler er elektriske, og biltrafikken reduseres, men gassutslipp og svevestøv er fortsatt en plagsom forurensing for folk i Tromsø. God håndtering av alle typer avfall, er viktig.

Økt gjenbruk og mindre forbruk – vi må gjøre det lettere for alle å velge miljøvennlig i hverdagen. Mer sirkulær økonomi basert på gjenbrukskjeder og reparasjoner, vil redusere miljøskadelig forbruk, og avfallsmengden reduseres. Energisparende tiltak må gjennomføres i alle ledd, og vi må satse på at alle bygg kan få solceller på taket. Gevinsten for folk er triveligere miljø inne og ute i lag med andre. «Det gode liv» består ikke av mer «bruk og kast»! På dette feltet er det viktig å samarbeide med miljøorganisasjoner og andre som satser på gjenbruk.

Dette må gå hånd i hånd med å videreutvikle Tromsø med gode lokalsamfunn og innbyggermedvirkning. Vi må bruke bypakken og god arealplanlegging for å skape aktive lokalsamfunn med mangfold av kommunale og private tjenester, trygge skoleveger og gode busstilbud. Nærhet til natur og mindre biltrafikk skaper bedre miljø for alle i Tromsø. Det må satses på bydelene og bygdene våre, sammen med et levende bysentrum for alle. Innbyggernes medvirkning og godt samarbeid med lokalmiljøene er nøkkelen for å lykkes med dette.

Tromsø SV vil redusere klimautslippene ved å

Omstille samfunnet tiltak for tiltak, tonn for tonn og sektor for sektor.
Forbedre klimabudsjettet og innføre et årlige klimaregnskap som viser resultatene av klimatiltakene.
Invitere næringslivet, miljø- og naturvernorganisasjonene i Tromsøområdet til et nærmere samarbeid om klima, miljø og energi.
Bruke Bypakken og arealplanlegging aktivt for å redusere energikrevende transport og minke bilbruken.
Stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt som for eksempel solcellepaneler på kontor- og næringsbygg, og kommunale bygg.
Legge til rette og stille krav om klimavennlige bygg. Det mest klimavennlige er å ta vare på eksisterende bygg. Derfor må vedlikeholdet styrkes.
Tromsø kommune vil bidra med at egne biler og maskiner skal være fossilfrie.
Stå på for Nord-Norgesbanen, som kan redusere trailertransport og flytrafikk.
Styrke en mer klimavennlig fiskeriflåte ved å overføre pliktkvoter og strukturkvoter til kystflåten.
Sørge for lademuligheter i fiskerihavnene.

Tromsø SV vil tilrettelegge for økt gjenbruk og mindre forbruk ved å

Redusere det materielle forbruket ved å stimulere til økt deling, økt repareringsgrad, forbruksminimerende offentlig innkjøp og flere bruktmarkeder.
Videreutvikle Remiks sitt samfunnsoppdrag i offentlig eie. Videreutvikle gjenbruksordningene.
Sørge for at alt avfall – også bedriftsavfall – kildesorteres. Øke kunnskapen om farlig avfallssortering.
Sikre gode rammevilkår for Remiks nye bruktbutikk og gjenbrukshall i den gamle Postterminalen.
Sikre at det vedtatte mekkeverkstedet blir gjennomført, slik at folk kan ha et sted for å reparere.
Etablere en ressursbank for materialer og gjenstander. Utvide gjenbruksstasjonene for materialressurser, bl.a. ved mer digitalisering, sporing og synliggjøring.

Tromsø SV vil redusere forurensing ved å

Intensivere arbeidet mot plastforsøpling av naturen både til havs og på land, slik at vi innen 2030 oppfyller FNs nullvisjon for marin forsøpling.
Sørge for at kystsoneplanen først og fremst ivaretar hensynet til livet i havet, og arbeide for en lovendringer som kan tvinge stadig flere av dagens anlegg til å bli utslippsfrie.
Sikre gjennomføring og finansiering av Tromsø havns avfallsplaner for fiskerihavnene.
Styrke renholdet av gater for å redusere antall dager med høy forurensing av svevestøv.
Vurdere å innføre redusert parkeringsavgift eller lignende positive tiltak for å redusere piggdekkbruken.

Tromsø SV vil ta vare på naturen og sørge for artsmangfold til havs og til lands ved å

Ta vare på landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindriftsområder gjennom en god arealplanlegging.
Ta vare på matjorda vår for dagen og for framtida.
Ta vare på Tromsømarka og tilsvarende bonære friluftsområder på fastlandet og Kvaløya.
Ta vara på Finnheia, og si nei til planene om å nedbygge friluftsområde til fordel for en hyttelandsby i forbindelse med alpinanlegget Arctic Center i Håkøybotn.
Styrke naturmangfoldet i byen og bidra til å motvirke tap av arter. Vi vil legge til rette for flere bier, humler og sommerfugler. Flere fugler, og mer mangfoldig planteliv i parker, veirabatter, på grønne tak og i parseller.
Kommunen skal engasjere seg mot miljøtruslene som tankbåttrafikk, atom-ubåter og nikkelforurensing representerer.
Presse på for at det gjennomføres et opprydningsarbeid i gamle reguleringsplaner, for å sikre at arealutnyttelsen skjer i tråd med dagens intensjoner i planleggingen.

Les kapittelet samferdsel