Debattinnlegg – Bevar Tromsømarka – Stopp nedbygging av Solneset

Skrevet av Matias Hogne Kjerstad, kommunestyrerepresentant i Tromsø (SV) og nestleder i Kommune- og byutviklingsutvalget

Nedbygging av marka på Solneset vil innskrenke det største sammenhengene grøntarealet på Tromsøya og åpne for ytterligere press på nedbygging av Tromsømarka. Nå må det være nok. Friluftslivet og naturopplevelsene til tromsøværinger er verdt å bevare.

Dette er en sak mange bryr seg om. Flere hundre tromsøværinger har uttalt seg. 1406 personer har skrevet under på et opprop mot nedbyggingen. 109 høringsuttalelser har kommet inn, der alle uttalelsene bortsett fra én er negative. Den ene uttalelsen har ikke tatt stilling til nedbyggingen.

Dette var ikke nok. Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ville ikke lytte. Det folkevalgte organet Kommune- og byutviklingsutvalget valgte 2. oktober 2025 å fortsette arbeidet med å bygge ned naturen. Ved neste behandling bør plan 1939 Solneset avsluttes. Inntil 393 boenheter bør ikke bygges her.

Dessverre er nedbygging av natur et av politikkområdene der folkets meninger har minst å si. 71 prosent er bekymret for nedbygging av natur i en spørreundersøkelse utført av Opinion på vegne av WWF og andre (Naturundersøkelsen 2025). 77 prosent mener at stortinget og regjeringen bør ta større ansvar for å hindre bit for bit-nedbyggingen av natur. Likevel er Norge landet i Europa som bygger ned mest natur (NRK 1. oktober 2025).

Turer, orienteringsløp, løping, sykling og gåturer i skogen, sopp- og bærplukking i området vil endres av en nedbygging. I dag er grøntområdene nærmeste nabo til Solneset skole og Solneset barnehage, og naturen blir hyppig brukt av elever til uteskole og skigåing. En nedbygging betyr at elever og barnehagebarn gå lengre for å komme til marka og mulighetene for uteskole blir redusert. Hundeløypa er høyt elsket og mye brukt. I friluftskartleggingen til fagfolkene er området klassifisert som «et svært viktig friluftsområde med stor betydning». Den høyeste mulige graderingen angir at dette er av blant de områdene som har størst verdi å ta vare på. Dersom vi kan bygge ned Solneset, hvor kan vi ikke bygge ned?

Solneset-nedbyggingen setter Tromsømarka i fare. Dette er en del av et sammenhengende grøntområde. Dersom plan 1939 Solneset blir vedtatt og området bygd ned, vil det gjenstå et relativt smalt belte med grøntareal mellom Mortensnes og Hamna. Dette smale beltet vil bli utsatt for et nytt nedbyggingspress.  

Det verste med Solneset-saken er at nedbygginga er unødvendig. Det er mange av oss som er villig til å ofre noe friluftsliv og natur for viktige samfunnsinteresser. Solneset løser ingen problemer. Tromsø har lagt til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging. Administrasjonens oversikt per januar 2025 viser at det er lagt til rette for omtrent 5800 boliger i vedtatte reguleringsplaner som enda ikke bygd ut. Det demografidrevne behovet frem til 2036 er 2000 boliger. Det er altså satt av nesten tre ganger så mange boliger som behovet. Tromsø har til og med regulert flest boliger i landet sammenlignet med forventet befolkningsvekst (NBBLs boligvennlighetsundersøkelse 2023). Fremover skal det selvsagt reguleres mye, mye mer, men det må skje på områder som ikke har så stor betydning for tromsøværinger som Solneset.

Det er en vanlig misforståelse at det i hovedsak er kommunen som bygger boliger og at kommunestyret på den måten bestemmer boligprisene. Dette er i hovedsak et privat marked, der kommunestyret i begrenset grad påvirker hvor mange boliger som bygges. Mange reguleringsplaner har vært vedtatt i mange år, uten at utbyggere har startet realisering. Det kan være mange grunner til dette. Lønns- og prisvekst i bygge- og anleggsbransjen, høyt rentenivå, lavt nyboligsalg og spekulasjon/oligarkitendenser er blant årsakene i Tromsø.

Også publisert i Nordlys/nordnorskdebatt.no og iTromsø oktober 2025.