Foto: Marius Fiskum
Skrevet av Matias Hogne Kjerstad, kommunestyrerepresentant for SV
Tromsø har god plass til gjester. Det kan ikke bety at vi som bor her må pakke kofferten.
Det er vanskelig å skape seg et hjem når leiekontrakten varer fra 1. april til 1. oktober. Mange tilbys bare leiekontrakter for deler av året fordi boligen skal brukes til korttidsutleie om vinteren. For hver leilighet som blir til et hotellrom, blir det ett hjem mindre for oss som bor her i byen.
Uansett om livet går rett vei, bærer folk med seg håp og drømmer. Men et trygt hjem er for mange langt unna. Unge er bekymret for at de ikke skal få oppleve den selvstendigheten som følger med å bo godt i eget hjem. Foreldre er bekymret for at en ny adresse skal bety at barna må bytte skole, forlate vennene sine og finne seg til rette på nytt. Det er vanskelig å planlegge når du ikke vet hvor du skal bo etter oktober.
Frihetstrangen har vært med oss nordmenn helt siden de norske motkulturene vokste fram på 1800-tallet. Uansett hvor vi kommer fra, hva vi tror på, hvilken hudfarge vi har eller hvem vi elsker, bærer vi på ønsket om å kunne leve våre liv på egne premisser. Kravet om selvstendighet ligger dypt i folkesjela.
Det er med vilje og råskap nordmenn har bosatt seg på nesten hvert et nes og i hver en fjord i dette landet. Skapt hjem der det før ikke sto boliger. Gått sammen for å danne nye borettslag. Funnet løsninger der det var enkelt å se problemer.
Men i tiår på tiår har boligmarkedet blitt en stadig større forskjellsmaskin. For selskapene er boligen en investering. For den som må flytte ut i oktober, er den et hjem. I Tromsø presses unge, barnefamilier og folk med dårlig råd ut.
Problemet er ikke menneskene som kommer hit på besøk. At folk leier ut hjemmet sitt mens de er på hytta, er heller ikke problemet. Problemet er når selskaper kjøper boliger som burde ha vært noens hjem for å leie dem ut til turister.
Skal flere få et trygt hjem, må vi bruke boligene vi har som hjem. Derfor vil SV begrense kommersielle aktørers omfattende korttidsutleie. Tromsø skal være et godt sted å bo, ikke bare et godt sted å besøke.
Men det er ikke nok å hindre at hjem forsvinner. Vi må også bygge flere boliger. Boliger med husleie folk har råd til å betale.
En ny politikk for folk som trenger et sted å bo, kan ikke bare komme ovenfra, fra maktens korridorer eller et eller annet ekspertvelde. Forandringen må drives fram av oss selv, ikke bare på våre vegne. Leietakerne og lokale fellesskap må ha makt, eierskap og initiativ.
Derfor trenger Tromsø et leieboersamvirke. Der får folk en husleie de kan betale, kontrakter som varer og større innflytelse over stedet de bor. Verdiene fellesskapet bidrar med, blir værende i boligene, slik at også framtidige leietakere får nytte av dem.
Husbanken var med på å finansiere boligbyggingen som ga generasjoner før oss et hjem. Nå kan den igjen hjelpe oss med å bygge boliger folk har råd til.
Det første steget er tatt. SV har fått gjennomslag for at Husbanken skal utrede en statlig pilot for leieboersamvirke. Men en utredning gir ingen et hjem. Nå må piloten få rammer og finansiering, slik at modellen kan prøves ut i Tromsø. Det kan være begynnelsen på noe nytt.
Et samfunn kan alltid bevege seg. Av og til må vi holde fast ved den tanken når andre ikke ser den. Det handler om å holde på håpet når andre ikke har det.
Debattinnlegget er publisert i iTromsø og Nordlys 2. oktober 2026.